Prosess og kostnader

Namsmannen og namsfogden

Hvem namsmyndighetene er – og hva de kan og ikke kan gjøre.

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Namsfogden – i dagligtale ofte kalt namsmannen – er politiets sivile myndighet for tvangsfullbyrdelse. Sammen med tingretten utgjør namsfogden namsmyndighetene i Norge, og det er hit du må når et krav skal gjennomføres med lovens hjelp.

For de fleste starter møtet med namsfogden med et brev: en kreditor har begjært utleggsforretning, en utleier har begjært utkastelse, eller et billån er misligholdt. Brevet kan virke skremmende, men bak det står en offentlig myndighet med strenge saksbehandlingsregler – ikke et inkassobyrå som jobber for kreditor.

Ordbruken forvirrer mange. Tvangsfullbyrdelsesloven bruker i dag begrepet namsfogden om den alminnelige namsmyndigheten, mens namsmannen er den tradisjonelle betegnelsen folk flest kjenner og søker på. I praksis er det samme funksjon: Denne artikkelen forklarer hvem namsmyndighetene er, hvordan de er organisert, hva namsfogden gjør – og minst like viktig: hva namsfogden ikke gjør.

Kort oppsummert

Hvem
Namsmyndighetene er namsfogden og tingretten (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1).
Organisering
Namsfogd-funksjonen ligger under politiet (politiloven § 17), fordelt på tolv politidistrikter.
Gjør
Utleggsforretninger, beslutter utleggstrekk, fravikelser (utkastelser), tvangssalg av løsøre, behandler gjeldsordningssaker og fører sekretariatet for forliksrådet.
Gjør ikke
Gir ikke juridisk rådgivning, tar ikke parti og krever ikke inn statens egne krav – det gjør Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten.
Kontakt
Finn ditt kontor i namsfogd-oversikten.

Namsmyndighetene: namsfogden og tingretten

Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1 er namsmyndighetene namsfogden og tingretten. Arbeidsdelingen er enkel å huske:

I tillegg finnes særnamsmyndighetene, med Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten som den klart viktigste etter innkrevingsreformen i 2026. Den kan selv beslutte utlegg for statlige krav – uten å gå veien om namsfogden – og gjennomfører dessuten alle utleggstrekk i landet. Mer om grensen mot namsfogden lenger ned.

En del av politiet – i tolv distrikter

Namsfogden er ikke en domstol og heller ikke en del av Skatteetaten, men en sivil funksjon i politiet. Etter politiloven § 17 er lensmannen eller politistasjonssjefen namsmann i sitt distrikt, med mindre oppgaven er lagt til en egen namsfogd – slik den er i byene og de større distriktene. Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-2 kobler namsfogd-begrepet direkte til denne bestemmelsen.

Norge har tolv politidistrikter, og namsfogd-funksjonen finnes i alle. Én namsfogd kan dekke flere lensmanns- eller politistasjonsdistrikter i samme politidistrikt, så kontoret ditt ligger ikke nødvendigvis i din egen kommune. Hvilket kontor som behandler saken, styres av vernetinget – for utlegg er det som hovedregel distriktet der skyldneren bor. Bruk kontaktoversikten over namsfogdene for å finne riktig kontor, for eksempel Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum eller Namsfogden i Vest politidistrikt.

At namsfogden ligger under politiet, har en praktisk side: Namsfogden kan om nødvendig kreve adgang til bolig og lokaler og be om bistand fra politiet for å gjennomføre en forretning. Men i det daglige er dette saksbehandling bak skrivebord – ikke uniformert maktbruk.

Dette gjør namsfogden

Namsfogdens portefølje er bredere enn mange tror. De viktigste oppgavene:

I 2025 avsluttet namsmannen om lag 552 000 utleggssaker – 17 prosent flere enn året før, ifølge Politiets årsrapport. Namsfogden er med andre ord et av de offentlige kontorene som berører flest nordmenn i økonomisk motvind.

Dette gjør namsfogden ikke

Minst like viktig er det å vite hva du ikke kan forvente:

Tingrettens oppgaver

Tingretten er den andre namsmyndigheten og har to hovedroller. For det første behandler den sakene loven har lagt dit: tvangssalg av fast eiendom og andre realregistrerte formuesgoder, inkludert borettslagsboliger registrert i grunnboken. For det andre er tingretten klageinstans: Namsfogdens avgjørelser og handlemåte kan påklages dit så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Les mer i klage til tingretten – og bruk gjerne klage-generatoren hvis du mener namsfogden har gjort feil.

Namsfogden og Innkrevingsmyndigheten – hvem gjør hva etter 2026?

Innkrevingsreformen fra 1. januar 2026 gjorde arbeidsdelingen ryddigere, men også viktig å forstå:

OppgaveNamsfogdenInnkrevingsmyndigheten
Utlegg for private krav (faktura, gjeldsbrev, dom)Ja – beslutter pant og trekkNei
Utlegg for statlige krav (skatt, bøter, studielån)NeiJa – som særnamsmyndighet
Gjennomføring av alle utleggstrekkNeiJa – ett samlet trekk per skyldner
Fravikelse og tvangssalg av løsøreJaNei
Gjeldsordning og forliksrådets sekretariatJaNei

Har du utleggstrekk, kan du altså oppleve at namsfogden fattet beslutningen, mens brevene om selve trekket kommer fra Skatteetaten. Det er ikke feil – det er slik «ett trekk»-systemet er bygget. Alle krav mot deg samles i ett trekk, og nye krav meldes inn i det eksisterende – les mer i flere krav – ett trekk.

Slik kontakter du namsfogden

Alle namsfogdkontorene nås gjennom politiet – digitalt via politiet.no, per post eller ved oppmøte. Skal du sende en begjæring, en uttalelse i en foreleggelse eller en søknad om endring av trekk, må den til kontoret som behandler saken din. Start i namsfogd-oversikten, som viser alle de tolv distriktene med kontaktinformasjon. En utfyllende, uavhengig guide til namsmannens tjenester finner du også på Namsmannen.com.

Husk at henvendelser til namsfogden er gratis. Gebyrene – for eksempel 928 kroner for en utleggsforretning (per 2026) – knytter seg til selve sakene og betales i første omgang av den som begjærer tvangsfullbyrdelse. Se gebyrer og kostnader for full oversikt.

Ofte stilte spørsmål

Er namsmannen og namsfogden det samme?

Ja, i praksis. Loven bruker i dag «namsfogden» om den alminnelige namsmyndigheten, mens «namsmannen» er den innarbeidede fellesbetegnelsen folk flest bruker. Bak begge ordene står samme funksjon: politiets sivile myndighet som holder utleggsforretninger, beslutter trekk, gjennomfører utkastelser, tvangsselger løsøre og behandler gjeldsordningssaker.

Kan namsfogden hjelpe meg med å ordne opp i gjelden min?

Namsfogden kan forklare saksgang og frister, men gir ikke råd og forhandler ikke med kreditorene for deg. To ting kan namsfogden likevel bidra med: å behandle søknad om gjeldsordning hvis gjelden er varig uhåndterlig, og å motta krav om endring av et utleggstrekk som er satt for høyt. For rådgivning bør du bruke NAVs gratis økonomirådgivning på 55 55 33 39.

Hvorfor får jeg brev fra Skatteetaten når namsfogden besluttet trekket?

Fordi alle utleggstrekk siden 1. januar 2026 gjennomføres av Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten – også trekk som namsfogden har besluttet. Skyldneren har bare ett samlet trekk, og Innkrevingsmyndigheten fordeler pengene mellom kreditorene etter prioritetsreglene i dekningsloven. Beslutningen og klagebehandlingen kan ligge hos namsfogden, mens den praktiske trekkhåndteringen ligger hos Skatteetaten.

Må jeg møte opp fysisk hos namsfogden?

Som regel ikke. De fleste utleggsforretninger holdes som kontorforretning uten at du er til stede, og uttalelser kan sendes skriftlig eller digitalt. Fysisk oppmøte er mest aktuelt ved gjennomføring av fravikelse, ved enkelte tvangssalg av løsøre, eller hvis du selv ønsker en samtale i skranken. Du får alltid skriftlig varsel om forretninger som berører deg.

Kilder og videre lesing

Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.