Gebyrer og kostnader ved tvangsfullbyrdelse

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

En tvangssak koster penger fra den dagen begjæringen leveres – og regningen ender som regel hos skyldneren. Her får du alle gebyrsatsene for 2026, reglene for hvem som betaler, og oversikten over kostnadene som kommer i tillegg.

Gebyrene ved tvangsfullbyrdelse er fastsatt i rettsgebyrloven § 14 og beregnes som andeler eller multipler av rettsgebyret (R). Systemet er likt for alle: det spiller ingen rolle om kravet er på 3 000 kr eller 300 000 kr – gebyret for selve tvangssaken er det samme. Nettopp derfor kan gebyrene utgjøre en stor del av totalregningen når kravet er lite.

Denne artikkelen gjelder de offentlige gebyrene i tvangssaker. Vil du regne ut hva en konkret sak koster, kan du bruke gebyrkalkulatoren – den kjenner alle satsene under.

Rettsgebyret – grunnenheten alle satser bygger på

Rettsgebyret er en standardisert grunnsats som Stortinget justerer jevnlig, og som brukes til å beregne gebyrer i domstolene og hos namsmyndighetene. Fra 1. januar 2026 er rettsgebyret 1 345 kr. Gebyret for hver sakstype er angitt som en brøkdel eller et multiplum av R i rettsgebyrloven § 14.

Flere sakstyper har et todelt gebyr: én del påløper når begjæringen settes fram, og en tilleggsdel når namsmyndigheten beslutter å gjennomføre tvangssalget eller fravikelsen. Løses saken før gjennomføringsbeslutningen – for eksempel fordi skyldneren betaler – blir totalregningen derfor betydelig lavere. Det er et viktig poeng for begge parter: jo tidligere en sak løses, desto mindre koster den.

Gebyrtabellen: dette koster hver sakstype i 2026

Tabellen viser gebyrene etter rettsgebyrloven § 14 med R = 1 345 kr. Merk at satsene endres jevnlig – sjekk alltid gjeldende sats hos Domstoladministrasjonen eller politiet før du leverer en begjæring.

Utleggsforretningen – den klart vanligste tvangssaken – har altså ett flatt gebyr på 928 kr, uansett utfall. Vil du vite hva som ellers inngår i regningen for et utlegg, har vi en egen gjennomgang av hva en utleggsforretning koster.

Gebyret påløper uansett utfall

To regler overrasker mange:

• Gebyret skal betales selv om begjæringen trekkes tilbake eller avvises. Betaler skyldneren dagen etter at kreditor har levert utleggsbegjæringen, og kreditor trekker saken, er gebyret på 928 kr likevel påløpt. Det er innleveringen som utløser gebyret, ikke resultatet.
• Gebyret påløper også ved «intet til utlegg». Ender utleggsforretningen med at skyldneren verken har eiendeler eller inntekt å ta utlegg i – såkalt intet til utlegg – koster forretningen det samme som ellers.

Enkelte krav er fritatt for gebyr, blant annet krav på underholdsbidrag. For folk flest og for vanlige pengekrav er hovedregelen likevel enkel: en tvangssak koster gebyr fra dag én.

Hvem betaler – og hvem bærer kostnaden til slutt?

Det er saksøkeren – kreditoren – som er ansvarlig for gebyret overfor staten og betaler det i første omgang. Men der stopper ikke historien. Etter reglene om sakskostnader i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 3 kan kreditor kreve at nødvendige kostnader ved tvangsfullbyrdelsen dekkes av saksøkte. I praksis legges gebyret derfor til kravet, sammen med renter og inndrivingskostnader.

Resultatet er at skyldneren som regel bærer hele kostnaden til slutt – gebyret blir en del av det samlede beløpet som trekkes i lønn, dekkes av salgssummen eller står igjen som gjeld. Bare der kravet aldri lar seg inndrive, blir gebyret reelt sett kreditors tap.

For en kreditor betyr det samme regnestykke sett fra motsatt side: gebyret er et utlegg du må forskuttere, og som du bare får igjen hvis skyldneren faktisk kan betale. Mot en skyldner uten eiendeler og inntekt kan en tvangssak dermed bli en ren utgift.

Kostnadene som kommer i tillegg til gebyrene

Gebyrene til det offentlige er sjelden hele regningen. Når et krav har gått hele veien til tvangsfullbyrdelse, består totalbeløpet typisk av flere lag:

• Hovedkravet – den opprinnelige gjelden.
• Forsinkelsesrenter – løper fra forfall og gjennom hele inndrivingen, og kan bli betydelige når saken drar ut i tid.
• Inkassokostnader – salær og gebyrer fra inkassoløpet før saken kom til namsfogden. Hvordan disse beregnes, kan du lese mer om hos Inkassoguiden.no.
• Rettsgebyrene – satsene i tabellen over.
• Medhjelperkostnader – ved medhjelpersalg av bolig og annen eiendom engasjeres som regel en eiendomsmegler, og medhjelperens godtgjørelse dekkes normalt av salgssummen før kreditorene får sitt.

Særlig ved tvangssalg av bolig kan tilleggskostnadene bli store: gebyret på 9 953 kr er bare inngangsbilletten, mens medhjelperkostnader og påløpte renter kommer på toppen. Ved fravikelse og tilbakelevering kommer eventuelle praktiske kostnader ved gjennomføringen i tillegg.

Slik holder du kostnadene nede

For skyldnere er budskapet enkelt: hver fase koster mer enn den forrige. En regning som gjøres opp i inkassofasen, koster langt mindre enn en som går til utleggsforretning, og en betalingsavtale før gjennomføringsgebyret påløper, kan spare deg for tusenlapper. Reager på varsler så tidlig du kan – les slik unngår du tvangsfullbyrdelse for de konkrete grepene.

For kreditorer er rådet å vurdere skyldnerens betalingsevne før begjæringen sendes. Gebyret påløper uansett utfall, og mot en skyldner der utfallet trolig blir intet til utlegg, kan det lønne seg å avvente eller heller sikre kravet mot foreldelse på annen måte.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg betale gebyret hvis jeg gjør opp kravet med en gang?

Det avgjørende er om begjæringen allerede er levert. Betaler du etter varselet om tvangsfullbyrdelse, men før kreditor sender begjæringen, påløper ikke noe gebyr. Betaler du etter at begjæringen er satt fram, er gebyret påløpt og skal betales selv om kreditor trekker saken – men du unngår som regel tilleggsgebyret for gjennomføring, som i flere sakstyper er den største delen.

Hvem betaler gebyret når saken ender med intet til utlegg?

Kreditor betaler gebyret på 928 kr til staten, og har i utgangspunktet krav på å få det dekket av skyldneren som en del av sakskostnadene. Men ved intet til utlegg finnes det jo nettopp ikke noe å ta dekning i, så i praksis blir gebyret stående som en del av den samlede gjelden – eller som kreditors tap hvis kravet aldri lar seg inndrive.

Koster det noe å klage på en utleggsforretning?

Nei, det er gratis å klage til tingretten på namsfogdens avgjørelser i utleggssaker. Du kan derfor alltid få prøvd et trekk eller et utleggspant du mener er feil, uten gebyrrisiko. Går klagesaken videre som en tvist der motparten engasjerer advokat, kan det imidlertid oppstå sakskostnadsrisiko – les mer i artikkelen om klage til tingretten.

Hvorfor har kravet vokst så mye siden den opprinnelige regningen?

Fordi hvert steg i inndrivingen legger nye kostnader på toppen av hovedkravet: forsinkelsesrenter fra forfall, inkassosalær og gebyrer fra inkassofasen, rettsgebyr for utleggsforretningen og eventuelt gebyrer og medhjelperkostnader ved tvangssalg. En regning på noen tusenlapper kan på denne måten flerdobles. Det er derfor det lønner seg å stanse løpet så tidlig som mulig.