Hva kan det ikke tas utlegg i?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Namsfogden kan ta utlegg i det meste du eier og tjener – men langt fra alt. Dekningsloven trekker en tydelig grense rundt det du trenger for å bo, leve og arbeide, og den grensen gjelder uansett hvor stort kravet er.

Mange som får varsel om utleggsforretning, ser for seg at alt kan forsvinne: kontoen, bilen, møblene, hele lønnen. Slik er det ikke. Loven verner fire hovedområder: bestemte eiendeler, penger til underhold, inntekt under livsoppholdsgrensen – og alt som tilhører andre enn deg.

Denne artikkelen gir hele oversikten, og skiller underveis mellom de to formene utlegg kan ta: pant i det du eier, og trekk i det du tjener. Grensene er ikke helt de samme for de to.

To former for utlegg – to sett med vern

En utleggsforretning kan ende på to måter (eller med intet til utlegg, når det ikke finnes noe å ta):

• Utleggspant – pant i et formuesgode du eier: bolig, bil, bankkonto, aksjer. Her er det beslagsfrihetsreglene i dekningsloven §§ 2-3 og 2-5 som verner deg.
• Utleggstrekk – fast trekk i lønn eller trygd hver måned. Her er det livsoppholdsregelen i § 2-7 som setter grensen.

Skillet er viktig når du skal vurdere din egen sak: en bil kan være fredet mens lønnen trekkes, og omvendt. Nedenfor tar vi vernene ett for ett.

Eiendelene som er beslagsfrie (§ 2-3)

Dekningsloven § 2-3 unntar tre grupper eiendeler fra utlegg:

• Klær, personlige ting og vanlig innbo som du og husstanden din trenger i hjemmet – uten noen fast kronegrense, etter en rimelighetsvurdering.
• Redskaper, transportmidler og lignende hjelpemidler til yrke eller utdanning, inntil to tredeler av grunnbeløpet – om lag 91 000 kr i 2026. En yrkesbil kan være omfattet.
• Ting med særlig personlig verdi, når tvangssalg ville være åpenbart urimelig.

Alle detaljene, grensetilfellene og en eksempeltabell finner du i hovedartikkelen beslagsfrihet: dette kan ikke tas.

Penger og bankinnskudd: nødvendig underhold i inntil to måneder (§ 2-5)

Etter dekningsloven § 2-5 kan det ikke tas beslag i «skyldnerens penger, bankinnskudd og andre fordringer eller forråd av varer, for så vidt de er nødvendige til underhold av skyldneren og husstanden inntil lønn eller annen inntekt neste gang forfaller» – som hovedregel likevel ikke utover to måneder frem i tid. Forsørgeransvaret ditt skal tas med i vurderingen.

Praktisk betyr det: får du lønn den 15. og namsfogden vurderer å ta utlegg i kontoen den 20., skal det som trengs til mat, regninger og bolig frem til neste lønning – og ved behov lenger, opp til to måneder – holdes utenfor. Regelen verner også matvarer og annet forråd. Har du uregelmessig inntekt, er tomånedersvinduet særlig viktig å påberope seg.

Lønn og trygd under livsoppholdsgrensen (§ 2-7)

Ved utleggstrekk i lønn har du krav på å beholde det som «med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand». Trekket beregnes av det som er igjen etter forskuddstrekk (skatt), og bare av det som overstiger livsopphold og boutgifter. Per 1. juli 2026 er grunnsatsene 11 388 kr per måned for enslige og 9 644 kr for gifte/samboende, med barnetillegg fra 3 645 til 7 020 kr per barn etter alder – og faktiske boutgifter kommer i tillegg.

Er inntekten din lavere enn summen av livsopphold og boutgifter, kan det ikke etableres trekk i det hele tatt. Regn ut ditt eget tall med utleggstrekk-kalkulatoren, og les hele regelverket i retten til livsopphold og hvor mye kan trekkes i lønn? En grundig gjennomgang av hva livsoppholdet skal dekke, finner du også hos Livsopphold.com.

Offentlige stønader med særlig vern

Ytelser som erstatter arbeidsinntekt – som dagpenger, sykepenger og uføretrygd – kan det som hovedregel tas utleggstrekk i, på samme vilkår og med samme livsoppholdsvern som lønn. Les mer i utleggstrekk i trygd og ytelser.

Men en del offentlige stønader står i en annen stilling. Flere trygde- og stønadslover har egne regler som verner bestemte ytelser mot utlegg, typisk fordi pengene skal dekke helt bestemte formål eller behov hos mottakeren. Hvilke ytelser som er vernet, og hvor langt vernet rekker, følger av den enkelte loven – det finnes ikke én samlet liste i dekningsloven. Er du usikker på om en stønad du mottar kan trekkes eller tas utlegg i, spør NAV eller slå opp i loven som hjemler ytelsen, på Lovdata. Ta også spørsmålet opp direkte med namsfogden i uttalelsen din – da må det vurderes konkret.

Ting som tilhører andre

Utlegg kan bare tas i formuesgoder som tilhører skyldneren. Ektefellens, samboerens, barnas eller arbeidsgiverens eiendeler skal holdes utenfor, selv om de befinner seg hjemme hos deg. I praksis oppstår det likevel spørsmål når flere bor sammen: hvem eier bilen, sofaen, innskuddet på felleskontoen? Da kan eierskap måtte dokumenteres eller sannsynliggjøres. Både du og den som faktisk eier tingen, kan protestere og klage. Hele temaet er behandlet i når tingene tilhører andre.

Hvis det likevel er tatt utlegg i noe som er vernet

1. Ta kontakt med namsfogden først. Åpenbare feil – for eksempel utlegg i konto som etterlater deg uten penger til mat – kan ofte rettes raskt når du dokumenterer forholdene.
2. Klag formelt. Namsfogdens avgjørelser kan påklages til tingretten (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16). I utleggssaker gjelder § 7-24: utleggspant kan påklages så lenge tvangsdekning ikke er begjært, trekk så lenge trekket løper. Bruk gjerne klage-generatoren.
3. Be om endring av trekk. Er problemet at trekket er for høyt, er veien om regulering etter § 7-21 ofte raskere enn klage – se endre utleggstrekk.

Ofte stilte spørsmål

Kan namsfogden tømme bankkontoen min?

Nei, ikke helt. Etter dekningsloven § 2-5 skal du beholde det som er nødvendig til underhold av deg og husstanden frem til neste lønning eller utbetaling – som hovedregel inntil to måneder frem i tid. Alt utover dette kan det derimot tas utlegg i. Siden namsfogden ikke automatisk vet hva kontoen din skal dekke, bør du raskt dokumentere faste utgifter og forsørgeransvar hvis kontoen din er i spill.

Kan det tas utlegg i boligen min?

Ja – bolig er ikke beslagsfri, og utleggspant i bolig er blant de vanligste utfallene av en utleggsforretning. Men et utleggspant betyr ikke at du mister boligen: det er en sikkerhet for kravet. Skal boligen selges, må kreditor begjære tvangssalg gjennom tingretten, og da gjelder et eget, sterkt vern – med uttalefrist, dekningsprinsipp og erstatningsbolig-regel. Les rettigheter ved tvangssalg av bolig.

Gjelder de samme grensene når Skatteetaten tar utlegg?

Ja. Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten er særnamsmyndighet for statlige krav – skatt, avgifter, bøter og misligholdt studielån – men den er bundet av nøyaktig de samme reglene i dekningsloven: beslagsfrihet for eiendeler, vern av penger til underhold og livsoppholdsgrensen ved trekk. Du skal dessuten varsles med minst tre ukers frist før Innkrevingsmyndigheten beslutter utlegg.

Hva betyr det hvis saken ender med «intet til utlegg»?

Det betyr at namsfogden ikke fant noe å ta: ingen eiendeler av verdi utover det beslagsfrie, og ingen inntekt over livsoppholdsgrensen. Kravet består likevel, utfallet registreres i Løsøreregisteret, og du får som regel betalingsanmerkning. Kreditor kan forsøke på nytt senere. Står du i en varig vanskelig situasjon, bør du lese om gjeldsordning som utvei og gratis økonomisk rådgivning.