Særnamsmyndighetene

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

En særnamsmyndighet er et offentlig organ som selv kan beslutte utlegg for krav det har til innkreving – uten å gå veien om namsfogden. Etter innkrevingsreformen 1. januar 2026 er Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten den klart viktigste særnamsmyndigheten i Norge.

Skylder du skatt, en bot, misligholdt studielån eller barnebidrag, er det som regel ikke namsfogden som banker på – det er Skatteetaten. Og siden 2026 spiller Innkrevingsmyndigheten en enda større rolle: den gjennomfører alle utleggstrekk i landet, også dem namsfogden beslutter for private kreditorer. Mange opplever derfor at lønnstrekket administreres av Skatteetaten selv om gjelden er privat.

Denne artikkelen forklarer hva en særnamsmyndighet er, hvilke krav Innkrevingsmyndigheten krever inn, hvordan saksgangen skiller seg fra namsfogd-sporet – og hvilke muligheter du har til å klage.

Hva er en særnamsmyndighet?

Hovedregelen i norsk rett er at den som har penger til gode, må gå til namsfogden med en begjæring om utlegg. Namsfogden er nøytral tredjepart: den vurderer tvangsgrunnlaget, varsler skyldneren og beslutter eventuelt utlegg.

For enkelte offentlige organer har lovgiveren gjort et unntak. En særnamsmyndighet – tradisjonelt kalt «særnamsmann» – har fått myndighet til å beslutte utlegg for sine egne krav, i sin egen saksbehandling. Begrunnelsen er effektivitet: staten håndterer et enormt volum av skatte-, avgifts- og bøtekrav, og det ville overbelaste namsfogdene om hvert krav skulle gjennom en ordinær utleggsforretning.

Kravene må likevel ha et tvangsgrunnlag. For de fleste offentlige krav følger det direkte av lov at kravet er tvangsgrunnlag for utlegg – det er slike krav tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav e sikter til. Skyldneren har dermed ikke fått noen dom mot seg, men lovgiveren har bestemt at for eksempel fastsatt skatt kan inndrives direkte.

Innkrevingsmyndigheten – den sentrale særnamsmyndigheten

Frem til 2026 var Statens innkrevingssentral (SI) i Mo i Rana særnamsmann for de fleste statlige kravene. Med den nye innkrevingsloven, som trådte i kraft 1. januar 2026, ble SI-loven opphevet og virksomheten videreført som Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Navnet «Statens innkrevingssentral» lever fortsatt om fagmiljøet i Mo i Rana, men den formelle myndigheten ligger nå hos Skatteetaten.

Innkrevingsmyndigheten krever blant annet inn:

• skatt og merverdiavgift
• bøter, inndragning og erstatning i straffesaker (på vegne av politiet)
• misligholdt og oppsagt studielån fra Lånekassen
• krav fra Statens vegvesen og ulike tvangsmulkter
• feilutbetalte ytelser fra NAV
• barnebidrag på vegne av bidragsmottakere

For alle disse kravene kan Innkrevingsmyndigheten selv beslutte utleggspant og utleggstrekk når tvangsgrunnlag foreligger – det følger av innkrevingsloven § 23. Den trenger altså ingen begjæring til namsfogden og ingen ordinær utleggsforretning. En god oversikt over hvordan du håndterer gjeld til det offentlige finner du hos Penger.org.

Slik foregår saken – varsel med tre ukers frist

Selv om Innkrevingsmyndigheten går utenom namsfogden, står ikke skyldneren uten vern. Før det besluttes utlegg, skal du varsles og få en frist på minst tre uker til å uttale deg (innkrevingsloven § 25). I praksis er varselet din viktigste anledning til å:

• betale kravet eller kontakte Innkrevingsmyndigheten om en løsning
• komme med innsigelser hvis du mener kravet er feil
• dokumentere økonomien din, slik at et eventuelt trekk blir riktig fra start

Etter fristen kan Innkrevingsmyndigheten beslutte utleggspant i eiendeler – bolig, bil eller bankkonto – eller utleggstrekk i lønn eller trygd. Utlegget registreres på vanlig måte, og som ved namsfogdens utleggsforretninger kan utfallet gi betalingsanmerkning.

Alle utleggstrekk går gjennom Innkrevingsmyndigheten

Den største nyheten i 2026-reformen gjelder utleggstrekkene. Etter innkrevingsloven § 28 gjennomfører Innkrevingsmyndigheten alle utleggstrekk i Norge – både dem den selv beslutter, og dem namsfogden beslutter for private kreditorer. Det er Innkrevingsmyndigheten som gir arbeidsgiveren beskjed om trekket, mottar pengene og fordeler dem.

Samtidig gjelder «ett trekk»-prinsippet i dekningsloven § 2-8: en skyldner har bare ett samlet utleggstrekk, og nye krav meldes inn i det eksisterende. Trekkbeløpene fordeles mellom kreditorene etter prioritet og forholdsmessighet (innkrevingsloven § 29) – bidrag først, deretter blant annet erstatning etter straffbare handlinger, bøter og skatt, og til slutt private krav.

For deg som skyldner betyr det at trekket ser likt ut uansett hvem som står bak kravet. Vernet er også det samme: du skal alltid beholde nok til livsopphold og bolig. Se hvor mye som kan trekkes, eller regn på din egen situasjon med utleggstrekk-kalkulatoren.

Den tidligere ordningen med påleggstrekk fra skatteoppkreveren ble opphevet fra 1. januar 2026. Skattekrav går nå i det samme samordnede trekksystemet som alle andre krav.

Forskjellen fra namsfogd-sporet

Legg merke til den siste raden: uansett spor ender selve trekket hos Innkrevingsmyndigheten. Forskjellen ligger i hvem som vurderer og beslutter utlegget – og i at private kreditorer aldri kan bruke særnams-sporet. Hele det ordinære løpet er beskrevet i saksgangen steg for steg.

Klage og endring av trekk

At Innkrevingsmyndigheten både er kreditor og beslutter, gjør klagemulighetene ekstra viktige. Hovedlinjene er disse:

• Uenig i selve kravet? Ta det opp skriftlig med Innkrevingsmyndigheten så tidlig som mulig – helst i uttalefristen på tre uker. Innsigelser mot for eksempel en skattefastsetting følger egne forvaltningsspor.
• Uenig i utlegget? Beslutninger om utlegg kan overprøves rettslig. I utleggssaker gjelder klagereglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-24 – klage over et løpende utleggstrekk kan settes fram så lenge trekket løper. Les mer om klage på utleggstrekk og klage til tingretten.
• For høyt trekk? Har økonomien endret seg, kan du kreve trekket regulert. Bruk gjerne søknaden om endring av utleggstrekk, og les hvordan du endrer utleggstrekk.

Ofte stilte spørsmål

Kan Skatteetaten ta utlegg uten å gå via namsfogden?

Ja. Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten er særnamsmyndighet og kan selv beslutte både utleggspant og utleggstrekk for krav den har til innkreving, når tvangsgrunnlag foreligger. Det følger av innkrevingsloven § 23. Du skal likevel alltid varsles først og få minst tre uker på deg til å uttale deg før utlegg besluttes.

Hvorfor er det Skatteetaten som trekker meg når kravet er privat?

Fordi alle utleggstrekk siden 1. januar 2026 gjennomføres av Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten – også trekk som namsfogden har besluttet for private kreditorer. Skyldneren har bare ett samlet trekk, og Innkrevingsmyndigheten fordeler pengene mellom kreditorene etter prioritetsreglene i dekningsloven § 2-8. Selve kravet er fortsatt privat.

Avbryter varselet fra Innkrevingsmyndigheten foreldelsen?

Ja. Varsel etter innkrevingsloven § 25 avbryter foreldelsen av kravet, jf. foreldelsesloven § 17. Det betyr at kravet ikke «dør» mens saken pågår, selv om du ikke foretar deg noe. Å vente på foreldelse er derfor sjelden en farbar strategi for krav som er til innkreving hos Innkrevingsmyndigheten.

Finnes påleggstrekk fortsatt?

Nei, ikke som gjeldende ordning. Påleggstrekk etter skattebetalingsloven § 14-4 ble opphevet fra 1. januar 2026 da innkrevingsloven trådte i kraft. Skatte- og avgiftskrav inndrives nå gjennom det samme samordnede utleggstrekksystemet som alle andre krav, med Innkrevingsmyndigheten som gjennomfører og «ett trekk» per skyldner.