Ved utleggstrekk skal du alltid beholde det som «med rimelighet trengs til underhold av deg og husstanden din». Alt over denne grensen kan trekkes. I praksis beregnes trekket slik: netto inntekt minus livsoppholdssats minus boutgifter.
Dette er spørsmålet de fleste stiller først når varselet om utleggstrekk kommer: hvor mye forsvinner av lønnen min? Svaret følger av dekningsloven § 2-7 og livsoppholdsforskriften, og det er langt mer forutsigbart enn mange frykter. Loven setter ingen fast prosentsats – trekket avhenger av inntekten din, boutgiftene dine og hvor mange du forsørger. To personer med samme lønn kan derfor få helt ulikt trekk.
Nedenfor går vi gjennom regnestykket steg for steg, viser satsene som gjelder fra 1. juli 2026, og regner ut tre konkrete eksempler. Vil du gå rett på ditt eget tall, kan du bruke utleggstrekk-kalkulatoren – den gjør hele beregningen for deg.
Kort oppsummert
- Hovedregel
- Du beholder livsopphold + boutgifter. Bare overskuddet kan trekkes (dekningsloven § 2-7).
- Regnestykket
- Netto inntekt − livsoppholdssats − boutgifter = mulig trekk per måned.
- Satser (1.7.2026)
- Enslig 11 388 kr/mnd, gift/samboende 9 644 kr, pluss barnetillegg. Boutgifter kommer i tillegg.
- Tommelfingerregel
- Utleggstrekk + skattetrekk bør ikke overstige ca. 80 % av lønnen (Skatteetatens retningslinje).
- Selvstendige
- Inntil 20 % av bruttogodtgjørelsen kan trekkes.
- Regn selv
- Prøv utleggstrekk-kalkulatoren.
Hovedregelen: du beholder det du med rimelighet trenger
Grensen for alle utleggstrekk står i dekningsloven § 2-7: utleggstrekk kan bare tas i den delen av inntekten som overstiger det som «med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand». Trekket fastsettes etter fradrag av forskuddstrekket – altså av nettolønnen. Skatten din røres ikke, og du skal aldri trekkes så hardt at du ikke kan betale bolig og nødvendige levekostnader.
«Med rimelighet trengs» er en skjønnsmessig norm, men i praksis brukes de standardiserte livsoppholdssatsene i livsoppholdsforskriften som utgangspunkt, med tillegg for de faktiske boutgiftene dine. Det gjør beregningen ganske forutsigbar – og etterprøvbar. Retten til å beholde nok er en av de viktigste rettighetene du har som skyldner; les mer i retten til livsopphold.
Regnestykket steg for steg
- Finn netto inntekt. All inntekt regnes med – lønn etter skattetrekk, og etter Skatteetatens retningslinje også barnetrygd, barnebidrag og andre løpende inntekter i husstandens økonomi.
- Trekk fra livsoppholdssatsen. Satsen avhenger av om du er enslig eller gift/samboende, og av hvor mange barn du forsørger. Satsene per 1. juli 2026 står i tabellen under.
- Trekk fra boutgiftene. De faktiske boutgiftene dine – typisk husleie eller boliglånsutgifter – kommer i tillegg til livsoppholdssatsen og holdes utenfor trekket.
- Det som er igjen, kan trekkes. Er resultatet null eller negativt, er det ikke rom for noe trekk – da kan saken i stedet ende med intet til utlegg.
Merk at regnestykket bygger på din dokumenterte situasjon. Namsfogden og Innkrevingsmyndigheten henter mye fra offentlige registre, men det er du som kjenner husleien, samværsavtalen og forsørgeransvaret ditt best – dokumenter det i uttalelsen din når du får saken forelagt.
Satsene som brukes (per 1. juli 2026)
Livsoppholdssatsene fastsettes i forskrift og justeres hvert år med virkning fra 1. juli. Dette er grunnsatsene og barnetilleggene som gjelder fra 1. juli 2026:
| Kategori | Sats per måned |
|---|---|
| Enslig skyldner | 11 388 kr |
| Gift/samboende skyldner | 9 644 kr |
| Skyldner som forsørger ektefelle/samboer | 19 288 kr |
| Tillegg per barn under 6 år | 3 645 kr |
| Tillegg per barn 6–10 år | 4 835 kr |
| Tillegg per barn 11–14 år | 6 102 kr |
| Tillegg per barn fra 15 år | 7 020 kr |
Satsene dekker alminnelige forbruksutgifter som mat, klær og transport – boutgiftene kommer i tillegg. Har du samvær med barn du ikke bor fast sammen med, gis det egne samværstillegg. Full oversikt, inkludert samværssatsene og reduksjonsreglene for store barnefamilier, finner du i livsoppholdssatsene.
Tre regneeksempler
Slik slår reglene ut i tre typiske situasjoner (satser per 1. juli 2026, forenklet – barnetrygd og andre tillegg på inntektssiden er holdt utenfor):
| Situasjon | Netto inntekt | Livsoppholdssats | Boutgifter | Mulig trekk |
|---|---|---|---|---|
| Enslig uten barn, leier leilighet | 32 000 kr | 11 388 kr | 12 000 kr | 8 612 kr |
| Samboer med to barn (7 og 12 år), deler boutgifter | 35 000 kr | 20 581 kr | 10 000 kr | 4 419 kr |
| Enslig forsørger med ett barn (4 år), høy husleie | 26 000 kr | 15 033 kr | 13 000 kr | 0 kr |
I det andre eksempelet består satsen av grunnsatsen for samboende (9 644 kr) pluss barnetillegg for barn 6–10 år (4 835 kr) og 11–14 år (6 102 kr) – til sammen 20 581 kr. I det tredje eksempelet er summen av livsopphold (11 388 + 3 645 = 15 033 kr) og husleie høyere enn nettoinntekten. Da er det ikke rom for trekk i det hele tatt, og et trekk kan ikke etableres – uansett hvor stort kravet er. Sett inn dine egne tall i utleggstrekk-kalkulatoren for å se hvordan regnestykket slår ut for deg.
80-prosentregelen: taket i praksis
Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk har i tillegg en praktisk sikkerhetsventil: det bør unngås at utleggstrekk og forskuddstrekk (skatt) til sammen overstiger omtrent 80 prosent av lønnen. Minst rundt 20 prosent av bruttolønnen skal altså normalt nå fram til kontoen din, selv i tilfeller der livsoppholdsberegningen isolert sett kunne gitt et høyere trekk.
Retningslinjen er en norm for skjønnet, ikke en lovfestet grense. Men den følges av Innkrevingsmyndigheten og gir deg et godt holdepunkt: ligger trekket ditt høyere, bør du be om en ny vurdering – se endre utleggstrekk.
Selvstendig næringsdrivende: 20 prosent av brutto
Driver du selvstendig næringsvirksomhet, gjelder en egen regel. For godtgjørelse for arbeid eller oppdrag i selvstendig næringsvirksomhet kan det trekkes inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen (dekningsloven § 2-7). Regelen kom med 2026-reformen og gjør trekk mulig også der inntekten ikke går gjennom en vanlig lønnsutbetaling: oppdragsgiveren pålegges å holde tilbake inntil en femtedel av fakturert godtgjørelse før utbetaling.
Merk forskjellen: lønnsmottakere vurderes konkret ut fra livsopphold og boutgifter av nettoinntekten, mens næringsdrivende kan trekkes med en sjablongsats av brutto. Har du både lønn og næringsinntekt, inngår alt i det samme, ene trekket – slik «ett trekk»-systemet krever.
Hvis trekket er satt for høyt
Opplever du at det ikke er igjen nok til mat, regninger og barna når trekket er tatt, skal du ikke bare la det gå. Trekket kan endres når de økonomiske forholdene dine endrer seg, når grunnlaget var feil, eller når beregningen bygde på uriktige opplysninger (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21). Send en begrunnet søknad med dokumentasjon – bruk gjerne generatoren for endringssøknad. Du kan også klage på trekket så lenge det løper.
Uavhengige og grundige forklaringer av hva livsopphold skal dekke – og hvordan satsene brukes i ulike sammenhenger – finner du hos Livsopphold.com. Og trenger du noen å tenke høyt med, er NAVs økonomirådgivning gratis (telefon 55 55 33 39) – se gratis økonomisk rådgivning.
Ofte stilte spørsmål
Teller barnetrygd og barnebidrag med i beregningen?
Ja, på inntektssiden. Etter Skatteetatens retningslinje omfatter inntektsgrunnlaget alle inntekter som kan trekkes etter dekningsloven § 2-7, i tillegg til barnetrygd og barnebidrag du mottar. Til gjengjeld får du barnetillegg i livsoppholdssatsen for barna du forsørger, slik at utgiftene deres også regnes med på den andre siden av regnestykket.
Hva regnes som boutgifter?
De faktiske, løpende utgiftene du har til å bo – typisk husleie, eller renter og avdrag på boliglån med tilhørende faste bokostnader. Boutgiftene holdes utenfor trekket i tillegg til livsoppholdssatsen, men de må være reelle og dokumenterte. Namsmyndigheten vurderer boutgiftene konkret, så legg ved leiekontrakt eller lånepapirer når du uttaler deg i saken.
Kan hele lønnen min trekkes?
Nei, aldri. Du har alltid krav på å beholde livsoppholdssatsen og boutgiftene dine, og etter Skatteetatens retningslinje bør utleggstrekk og skattetrekk til sammen ikke overstige omtrent 80 prosent av lønnen. Et trekk som ikke etterlater deg nok til å leve for, er feil fastsatt og kan kreves endret.
Hva gjør jeg hvis inntekten min går ned mens trekket løper?
Da kan du kreve at trekket reguleres etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21. Send søknad om endring så snart som mulig, med dokumentasjon på den nye inntekten og utgiftene dine – for eksempel via endringsgeneratoren. Trekket justeres ikke automatisk, så det er du som må si fra når forutsetningene endrer seg.
Kilder og videre lesing
- Dekningsloven – Lovdata
- Retningslinje for utleggstrekk – Skatteetaten
- Livsoppholdsforskriften – Lovdata
- Tvangsfullbyrdelsesloven – Lovdata
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.