Retten til livsopphold

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Uansett hvor mye du skylder: Ingen kan trekke deg så hardt i lønn eller trygd at du ikke kan leve av det som er igjen. Dekningsloven § 2-7 gir deg rett til å beholde «det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand» – før én krone går til kreditorene.

Retten til livsopphold er selve grunnmuren i vernet ditt som skyldner. Et utleggstrekk skal aldri være en straff – det er en ordning for å betale gjeld av et overskudd, etter at du og familien din har fått dekket det nødvendige. Derfor regnes trekket alltid ut baklengs: først livsopphold og boutgifter til deg, deretter trekk av det som eventuelt er igjen.

I denne artikkelen får du ordlyden i loven forklart, livsoppholdssatsene som gjelder fra 1. juli 2026, og – ikke minst – en konkret oppskrift på hva du gjør hvis trekket etterlater deg for lite å leve av.

Hva sier loven?

Dekningsloven § 2-7 slår fast at utleggstrekk bare kan tas i den delen av inntekten som overstiger det du og husstanden din trenger. Ordlyden er verdt å merke seg: du har krav på å beholde det som «med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand». Tre ting følger av dette:

• Det er en rettighet, ikke en gunst. Namsfogden og Innkrevingsmyndigheten skal beregne livsoppholdet ditt før trekket fastsettes – du trenger ikke be om det.
• Hele husstanden teller. Ektefelle eller samboer du forsørger, og barn du har underholdsplikt for, gir høyere livsopphold og dermed lavere trekk.
• Trekket beregnes av nettolønnen. Utleggstrekk fastsettes etter fradrag av skattetrekket. For godtgjørelse i selvstendig næringsvirksomhet gjelder en egen regel: der kan det trekkes inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen.

«Med rimelighet» betyr ikke eksistensminimum. Vurderingen skal gi rom for et nøkternt, men forsvarlig liv – mat, klær, strøm, transport, litt til barna. For å gjøre vurderingen forutsigbar og lik over hele landet er den standardisert i livsoppholdsforskriften, som justeres hvert år.

Livsoppholdssatsene per 1. juli 2026

Satsene under gjelder ved utleggstrekk og gjeldsordning fra 1. juli 2026. De dekker alminnelige forbruksutgifter som mat, klær, hygiene, medier og kollektivtransport – merk at boutgifter ikke er med, de kommer i tillegg (se neste avsnitt).

At satsen for gifte og samboende er lavere enn for enslige, skyldes at faste utgifter deles mellom to. Forsørger du ektefellen eller samboeren din, får du derimot dobbel sats. I tillegg kommer et tillegg per barn du har underholdsplikt for:

Har du fire eller flere barn, reduseres barnetillegget med 20 prosent fra og med det fjerde barnet (reduksjonen gjøres i tillegget for det yngste). Har du samvær med barn som bor hos den andre forelderen, gis det egne samværstillegg gradert etter samværsklasse og alder – fra noen hundrelapper til rundt 4 000 kroner per barn i måneden. En grundigere gjennomgang finner du i artikkelen om livsoppholdssatsene, og satsene forklart i dybden hos Livsopphold.com. Husk at satsene endres årlig – tallene her gjelder per 1. juli 2026.

Boutgifter kommer i tillegg

Livsoppholdssatsene dekker ikke bokostnader. De faktiske boutgiftene dine skal derfor legges til før trekket beregnes: husleie eller renter og avdrag på boliglån, kommunale avgifter, strøm og oppvarming, boligforsikring og felleskostnader. Dette er ofte den største posten i regnestykket – og den vanligste feilkilden. Fastsettes trekket ut fra utdaterte eller antatte boutgifter, blir det fort for høyt.

Boutgiftene må være reelle og noenlunde rimelige. Bor du svært dyrt, kan namsmyndigheten i vurderingen legge til grunn at boutgiftene over tid bør tilpasses situasjonen – men du skal ikke presses ut av en nøktern bolig for å betjene gjeld.

Slik ser regnestykket ut i praksis

Beregningen følger alltid samme oppskrift:

1. Nettoinntekt: Lønn eller trygd etter skattetrekk – alle inntekter i husstanden som tilhører deg regnes med.
2. Minus livsopphold: Satsen for din husstandstype pluss eventuelle barnetillegg og samværstillegg.
3. Minus boutgifter: Dine faktiske, dokumenterte bokostnader.
4. = Trekkgrunnlag: Det som er igjen, kan trekkes. Er det ingenting igjen, skal det ikke etableres trekk.

Et eksempel: En enslig forelder med ett barn på 8 år har 32 000 kroner utbetalt etter skatt og 12 000 kroner i månedlige boutgifter. Livsoppholdet blir 11 388 + 4 835 = 16 223 kroner, pluss boutgifter 12 000 kroner – til sammen 28 223 kroner som er vernet. Da kan det trekkes inntil om lag 3 777 kroner i måneden. Skatteetatens retningslinje angir dessuten som tommelfingerregel at skattetrekk og utleggstrekk til sammen normalt ikke bør overstige rundt 80 prosent av lønnen. Vil du se ditt eget tall, kan du bruke utleggstrekk-kalkulatoren – og lese mer om prinsippene i hvor mye som kan trekkes i lønn.

Hvis trekket etterlater deg for lite

Livet endrer seg – husleien øker, du får barn, inntekten faller, eller trekket ble rett og slett satt for høyt fra start. Da har du to spor, og begge er gratis:

1. Be om endring (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21)

Etter § 7-21 kan trekket reguleres ved endrede økonomiske forhold, nye opplysninger eller beregningsfeil. Både du og kreditorene kan kreve regulering. Har Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten egne krav i trekket, er det den som avgjør saken; ellers namsfogden. Legg ved dokumentasjon på det som er endret – lønnsslipper, leiekontrakt, fødselsattest. Et ferdig oppsett får du i generatoren for endring av utleggstrekk, og fremgangsmåten er nærmere beskrevet i endre utleggstrekk.

2. Klag (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-24)

Mener du at selve beslutningen er feil, kan du klage – og ved utleggstrekk kan klagen settes fram så lenge trekket løper. Det finnes altså ingen kort klagefrist du kan «miste» her. Klage over trekkets størrelse behandles i praksis som en endringssak etter § 7-21, mens andre klager går videre til tingretten. Klager du på hvordan innbetalte beløp er fordelt mellom kreditorene, er det Innkrevingsmyndigheten som behandler saken. Les mer i klage på utleggstrekk.

Gjelder vernet all inntekt?

Ja – livsoppholdsvernet gjelder uansett om trekket tas i lønn, feriepenger, dagpenger, uføretrygd eller pensjon. Reglene er de samme, men vurderingene kan slå ulikt ut; les mer i utleggstrekk i trygd og ytelser. Vernet har også en slektning for pengene du allerede har: etter dekningsloven § 2-5 kan det ikke tas beslag i penger og bankinnskudd som er nødvendige til underhold av deg og husstanden i inntil to måneder fremover. Og eiendelene dine har sitt eget vern gjennom reglene om beslagsfrihet.

Siden 2026 samles dessuten alle krav mot deg i ett felles trekk som Innkrevingsmyndigheten gjennomfører – du skal aldri oppleve at to instanser trekker deg samtidig og «spiser» livsoppholdet fra hver sin kant. Hvordan det fungerer, kan du lese i flere krav – ett trekk.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye har jeg krav på å beholde per måned?

Fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner per måned for enslige og 9 644 kroner for gifte og samboende, med tillegg fra 3 645 til 7 020 kroner per barn avhengig av alder. I tillegg skal du beholde nok til de faktiske boutgiftene dine – husleie eller boliglån, strøm og kommunale avgifter. Summen av dette er urørlig; bare inntekt utover den kan trekkes.

Trekket er satt for høyt – hva gjør jeg først?

Start med å be om endring etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21. Send en kort, dokumentert oppstilling av inntekt, livsopphold og boutgifter til namsfogden – eller til Skatteetaten hvis Innkrevingsmyndigheten har krav i trekket. Bruk gjerne endringsgeneratoren. Fører ikke det fram, kan du klage etter § 7-24 – den muligheten har du så lenge trekket løper.

Regnes samboerens inntekt med i beregningen?

Samboerens inntekt trekkes det aldri i – trekket kan bare tas i din egen inntekt. Men husstandens samlede situasjon påvirker beregningen: bor dere sammen, brukes satsen for gift/samboende fordi utgifter deles, og boutgiftene fordeles normalt mellom dere. Forsørger du samboeren din helt, skal du til gjengjeld ha den doble forsørgersatsen på 19 288 kroner.

Kan trekket ta feriepengene og skattepengene mine?

Feriepenger er en del av lønnen og inngår som utgangspunkt i trekkgrunnlaget – men også i utbetalingsmåneden gjelder livsoppholdsvernet fullt ut. Penger som allerede står på konto, har et eget vern: beløp som trengs til underhold av deg og husstanden i inntil to måneder fremover, kan ikke beslaglegges etter dekningsloven § 2-5. Opplever du at vernet ikke respekteres, bør du straks be om endring eller klage.