Hva koster en utleggsforretning?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Gebyret for en utleggsforretning er 0,69 rettsgebyr – 928 kroner i 2026. Kreditor betaler gebyret i første omgang, men beløpet legges til kravet, slik at det til slutt er skyldneren som bærer kostnaden. Gebyret påløper uansett utfall – også når saken ender med intet til utlegg.

For skyldneren er gebyret sjelden den største delen av regningen: Når en sak har nådd namsfogden, har kravet som regel allerede vokst med inkassokostnader og renter gjennom flere måneder. For kreditor er gebyret en utgift som må vurderes opp mot sjansen for dekning – penger brukt på en utleggsforretning mot en skyldner uten midler, kommer ikke nødvendigvis tilbake. Her får du hele kostnadsbildet for begge sider.

Gebyret: 0,69 rettsgebyr = 928 kroner

Gebyrene i tvangsfullbyrdelsen beregnes i rettsgebyr (R), en grunnsats som Stortinget justerer årlig. I 2026 er rettsgebyret 1 345 kroner. For en begjæring om utlegg er gebyret 0,69 R etter rettsgebyrloven § 14 – altså 928 kroner. Merk at satsen endres ved nyttår; eldre nettsider og brev kan vise 2025-beløpet på 906 kroner.

Gebyret dekker namsfogdens behandling av saken: registrering, foreleggelse for skyldneren, undersøkelser i registre og selve avholdelsen av utleggsforretningen. Det er ett gebyr per begjæring – det blir ikke dyrere om namsfogden tar utleggspant i flere eiendeler i samme sak.

Gebyret påløper uansett utfall

Et punkt overrasker mange: gebyret skal betales selv om kreditor ikke fikk noe. Det påløper

• når utleggsforretningen ender med intet til utlegg – det finnes ingen redusert sats for resultatløse forretninger,
• når begjæringen blir trukket tilbake, for eksempel fordi skyldneren betaler etter at saken er sendt inn, og
• når begjæringen blir avvist.

For skyldneren betyr det at det å betale «i siste liten» – etter at begjæringen er levert – ikke fjerner gebyret. Regningen vokser med 928 kroner i det øyeblikket kreditor sender saken til namsfogden. Vil du unngå kostnaden, må du reagere før det skjer: senest i tovekersfristen etter varselet om tvangsfullbyrdelse. Les også slik unngår du tvangsfullbyrdelse.

Hvem betaler – kreditor eller skyldner?

Begge, på hver sin måte. Kreditor forskutterer: gebyret kreves inn fra den som har begjært utleggsforretningen. Men gebyret er en sakskostnad som legges til kravet mot skyldneren, sammen med eventuelle andre kostnader ved inndrivingen. Får kreditor dekning – gjennom utleggstrekk eller senere tvangssalg – hentes gebyret inn igjen fra skyldneren som del av totalkravet.

I praksis betyr det: lykkes inndrivingen, betaler skyldneren alt til slutt. Mislykkes den – typisk ved intet til utlegg mot en skyldner som aldri får betalingsevne – blir gebyret stående som kreditors tap. Det er derfor profesjonelle kreditorer vurderer skyldnerens økonomi før de sender begjæring, og hvorfor en realistisk betalingsavtale ofte lønner seg for begge parter.

Disse kravene er fritatt for gebyr

Rettsgebyrloven gjør unntak for enkelte kravstyper. Viktigst i praksis er underholdsbidrag: det betales ikke gebyr for utleggsforretninger for krav på bidrag etter lovbestemt forsørgelsesplikt, som barnebidrag. Også enkelte andre krav er unntatt, blant annet tvangsbot etter barnelova og kommunale utleggstrekk. Fritakene henger sammen med prioritetsreglene: bidragskrav står også først i køen når et utleggstrekk skal fordeles.

Kostnadene som kom før: inkasso og renter

Gebyret til namsfogden er bare siste ledd i en kostnadskjede. Et krav som ender hos namsfogden, har som regel allerede vært gjennom inkasso, og da har det vokst underveis:

• Purregebyr og inkassosalær – kostnader ved utenrettslig inndriving, som skyldneren i utgangspunktet må dekke. Hele det løpet er grundig forklart hos Inkassoguiden.no.
• Forsinkelsesrenter – løper fra forfall og fortsetter å løpe også etter at utlegg er tatt, helt til kravet er betalt.
• Eventuelle rettslige kostnader fra tidligere skritt, for eksempel behandling i forliksrådet for å skaffe tvangsgrunnlag.

Et opprinnelig krav på noen tusenlapper kan dermed ha doblet seg før namsfogden i det hele tatt er koblet inn. Sliter du med flere slike krav, finnes det gode råd om veien ut hos Penger.org – og NAV tilbyr gratis økonomisk rådgivning på telefon 55 55 33 39.

Hvis saken går videre: nye gebyrer

Utleggsforretningen er ofte ikke siste steg. Tar namsfogden utleggspant, kan kreditor senere begjære tvangssalg – og da påløper nye, større gebyrer (2026-satser):

Også disse gebyrene forskutteres av kreditor og legges til kravet. I tillegg kommer kostnader til medhjelper ved boligsalg. Full oversikt over alle satsene finner du i artikkelen om gebyrer og kostnader – eller regn ut ditt konkrete tilfelle med gebyrkalkulatoren.

Ofte stilte spørsmål

Må gebyret betales hvis kreditor trekker begjæringen?

Ja. Gebyret på 0,69 rettsgebyr skal betales selv om begjæringen senere blir trukket tilbake eller avvist. Betaler du kravet etter at begjæringen er sendt, må du derfor regne med at kreditor krever gebyret dekket i tillegg til selve gjelden. Skal du unngå gebyret helt, må du gjøre opp eller avtale en løsning før kreditor sender begjæringen til namsfogden.

Koster det noe ekstra når saken ender med intet til utlegg?

Nei, men det koster heller ikke mindre: gebyret er 928 kroner uansett om namsfogden finner noe å ta utlegg i eller ikke. Ved intet til utlegg legges gebyret til kravet, som består og kan forfølges på nytt senere. For kreditor er dette en reell tapsrisiko som bør veies før begjæringen sendes.

Hva koster det å klage på en utleggsforretning?

Det er gratis å klage på utlegget. Klagen sendes namsfogden, som enten omgjør beslutningen selv eller sender saken videre til tingretten. Du trenger ikke advokat, og klage-generatoren hjelper deg med å sette opp klagebrevet. Les mer om frister og fremgangsmåte i artikkelen om klage på utleggsforretning.

Kan namsfogden kreve gebyret av meg med en gang?

Gebyret kreves i første omgang av kreditor som har begjært forretningen – ikke av deg som skyldner. Du møter det i stedet som en post som er lagt til kravet: når du betaler gjelden, eller når et utleggstrekk eller tvangssalg gir dekning, inngår gebyret i beløpet som skal dekkes. Sjekk gjerne spesifikasjonen fra kreditor for å se hva som er hovedkrav, renter, salær og gebyr.