Begjæring om tvangsfullbyrdelse

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert oktober 2026

En begjæring om tvangsfullbyrdelse er kreditorens formelle anmodning til namsfogden eller tingretten om å tvinge gjennom et krav. Den må bygge på et tvangskraftig tvangsgrunnlag, fylle innholdskravene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-2 og sendes til riktig namsmyndighet – ellers blir den ikke tatt til behandling.

Det finnes ikke ett skjema som passer for alt. Utlegg, tvangssalg, tilbakelevering og utkastelse har hver sin «adresse», sine egne vedlegg og sitt eget gebyr.

Denne guiden er skrevet for deg som er kreditor – privatperson, utleier eller liten bedrift – og samler det som er felles for alle begjæringer. Er du den som har fått en begjæring mot deg, finner du dine frister lenger ned.

Tre ting som må være på plass før du begjærer

Namsfogden skal av eget tiltak kontrollere at det foreligger et tvangskraftig tvangsgrunnlag (§ 5-3). Det lønner seg derfor å gå gjennom vilkårene selv før du sender noe.

1. Et tvangsgrunnlag. Uten et tvangsgrunnlag kan ingen tvangsfullbyrdelse begjæres. Loven skiller mellom alminnelige tvangsgrunnlag, som dom, kjennelse og rettsforlik, og særlige tvangsgrunnlag, som gjeldsbrev med vedtakelse av inndriving uten søksmål, pant, leieavtale med utkastelsesklausul og – for utlegg – en faktura eller annen skriftlig meddelelse som viser kravets grunnlag og omfang (§ 7-2 bokstav f).
2. Tvangskraft. Grunnlaget må kunne fullbyrdes nå. For en dom betyr det blant annet at oppfyllelsesfristen i den må være ute. Forskjellen på at en avgjørelse er endelig og at den kan tvangsfullbyrdes, er forklart i rettskraft og tvangskraft.
3. Varsel. Bygger du på et særlig tvangsgrunnlag, må du sende skyldneren et skriftlig varsel om tvangsfullbyrdelse og vente to uker før du begjærer (§ 4-18). Varselet kan tidligst sendes på forfallsdagen, og det skal si at fullbyrdelse vil bli begjært om kravet ikke blir oppfylt. Har det gått mer enn ett år siden du fikk adgang til å begjære fullbyrdelse, må du sende et nytt varsel og igjen vente to uker (§ 4-19) – dette gjelder også når grunnlaget er en dom.

Hva begjæringen skal inneholde

Innholdskravene står i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-2 og gjelder for alle sakstyper. Begjæringen skal inneholde:

• Hva slags tvangsfullbyrdelse du ber om – utlegg, tvangssalg, tilbakelevering, fravikelse eller noe annet.
• Saksøkerens navn, adresse og fødselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer.
• Saksøktes navn, adresse og fødselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer. Er du privatperson, kan du nøye deg med saksøktes fødselsdato.
• Prosessfullmektig, hvis du bruker en, med tilsvarende opplysninger.
• Kravet – for pengekrav med hovedkravet og de tilleggskravene du krever (renter, inndrivingskostnader), hvert av dem begrunnet.
• Tvangsgrunnlaget – beskrevet så presist at namsmyndigheten kan avgjøre om begjæringen kan tas til følge.

Et skriftlig tvangsgrunnlag skal legges ved, i kopi eller original. Du trenger ikke bevise at grunnlaget ikke er angrepet. Begjæringen kan settes fram skriftlig eller muntlig; en skriftlig begjæring skal være undertegnet, og en muntlig blir skrevet ned av namsfogden og undertegnet av deg. Enkelte sakstyper har tilleggskrav – det gjelder særlig fast eiendom, se under.

Hvor begjæringen skal sendes

Namsmyndighetene er namsfogden og tingretten (§ 2-1). Hvem av dem som skal ha begjæringen din, og i hvilket distrikt, følger av sakstypen:

Finner du ikke ut hvilket namsfogdkontor som dekker skyldnerens bosted, kan du slå opp i oversikten over namsfogdene.

Utlegg: der skyldneren hører hjemme

Begjæring om utlegg sendes til namsfogden i distriktet der saksøkte har alminnelig verneting – for en privatperson som hovedregel der vedkommende bor (§ 1-8). I noen tilfeller kan begjæringen sendes til namsfogden i et annet distrikt der saksøkte har formuesgoder, for eksempel når du har pant i en ting som befinner seg der. Det unntaket gjelder ikke når grunnlaget er en faktura etter § 7-2 bokstav f. Utleggstrekk i lønn kan uansett bare besluttes av namsfogden der saksøkte bor.

Bygger du på en faktura, bør du ta stilling til forliksrådet allerede i begjæringen. Kommer skyldneren med innvendinger mot kravet innen fristen, blir saken behandlet i forliksrådet bare hvis du har bedt om det. Ellers heves saken (§ 7-7). Hvordan den kombinerte løsningen virker i praksis, forklarer søsternettstedet Namsmannen.net i en egen gjennomgang av forliksklage kombinert med utleggsbegjæring. Selve utleggsløpet – fra foreleggelse til pant eller trekk – står i begjæring om utlegg.

Tvangssalg av løsøre og tilbakelevering

Vil du ha en bil, en båt eller annet løsøre solgt, sendes begjæringen til namsfogden der tingen er eller ventes å komme i nær fremtid (§ 8-3). Er tingen i flere distrikter, kan du velge. For tilbakelevering til en salgspanthaver gjelder de samme reglene om namsmyndighet og innhold (§ 9-3), men begjæringen skal i tillegg inneholde en utregning og oppstilling av det du vil godskrive deg i oppgjøret. Vilkårene for selve tilbakeleveringen står i vilkårene for tilbakelevering.

Fast eiendom og borettslagsandel

Tvangsdekning i fast eiendom og tvangssalg av en borettslagsandel som er registrert i grunnboken, hører under tingretten der eiendommen eller boligen ligger (§ 11-3). Ut over kravene i § 5-2 skal begjæringen opplyse om registerbetegnelsen (for eksempel gårds- og bruksnummer), hvor formuesgodet er, og om uregistrerte rettigheter du kjenner til. Du skal legge ved en attest fra grunnboken om eierforhold og heftelser som ikke er utstedt mer enn tre måneder før begjæringen settes fram (§ 11-6). Mer om løpet etterpå står i begjæring om tvangssalg.

Fravikelse

Utkastelse fra bolig eller lokale begjæres som hovedregel hos namsfogden der eiendommen er. Bygger du på at leieavtalen er hevet, eller på at saksøkte åpenbart ikke har rett til å bo der, skal begjæringen i stedet til tingretten (§ 13-3). Hvilket grunnlag du har, avgjør altså adressen – se tvangsgrunnlag for utkastelse. Er du utleier og vil se hele løpet fra husleierestanse til gjennomført fravikelse, har Namsmannen.net en trinnvis veiledning for utleiere.

Digitalt eller på papir?

Begjæringer til namsfogden kan sendes digitalt gjennom politiets tjenester for namsfogden, og for de fleste kreditorer er det den enkleste veien. Loven åpner for at virksomheter kan bli pålagt å sende begjæringer elektronisk, mens privatpersoner fortsatt kan sende brev eller møte opp og sette fram begjæringen muntlig (§ 5-2). Begjæringer som skal til tingretten, sendes til den tingretten loven peker ut.

Gebyret: hva begjæringen koster i 2026

Gebyrene står i rettsgebyrloven § 14 og regnes i rettsgebyr (R), som er 1 345 kr i 2026. Satsene endres når rettsgebyret justeres.

Tre detaljer er verdt å merke seg. Gebyret skal betales selv om begjæringen senere blir trukket tilbake eller avvist. Det kreves inn etterskuddsvis, men ved utlegg på grunnlag av en faktura kan namsfogden i særlige tilfeller kreve det betalt på forhånd. Og det betales ikke gebyr for begjæring om utlegg for underholdsbidrag. Ved fravikelse dekker gebyret ikke flytting og oppbevaring av skyldnerens ting. Vil du regne på din egen sak, kan du bruke gebyrkalkulatoren.

Nødvendige sakskostnader, også gebyret, kan du som hovedregel kreve erstattet av saksøkte (§ 3-1). Blir det tatt utlegg eller gjennomført tvangsdekning, fastsettes kostnadene og drives inn sammen med kravet.

Vanlige feil som stopper begjæringen

Når begjæringen kommer inn, gjør namsfogden en foreløpig prøving (§ 5-4). Kan feilen rettes, får du en frist til å rette den. Ellers nektes fullbyrdelsen fremmet. Disse feilene går igjen:

• Varselet mangler eller kom for tidlig. To uker må ha gått fra skriftlig varsel ble sendt, og varselet kan ikke sendes før forfall. Har saken ligget i over ett år, kreves nytt varsel.
• Tvangsgrunnlaget er ikke tvangskraftig. Typisk en dom der oppfyllelsesfristen ikke er ute, eller en faktura som ikke viser hva kravet gjelder og hvor stort det er.
• Feil namsmyndighet. En begjæring om tvangssalg av bolig sendt til namsfogden, eller en utleggsbegjæring sendt til feil distrikt. Namsfogden kan overføre saken til riktig sted (§ 5-5), men kan også nekte den fremmet.
• Manglende vedlegg. Det skriftlige tvangsgrunnlaget er ikke lagt ved, eller grunnboksattesten er eldre enn tre måneder.
• Uklart krav. Hovedkrav, renter og kostnader er slått sammen til ett tall uten begrunnelse.
• Feil part. Saksøkte er ikke identifisert entydig, eller kravet er rettet mot en annen person eller et annet selskap enn den tvangsgrunnlaget gjelder.

Feilene koster mer enn tid. Gebyret betales også når begjæringen avvises, og nektes saken fremmet på grunn av forhold du kjente til eller burde ha kjent til, kan du ikke kreve sakskostnadene dekket av saksøkte (§ 3-1). Mener du at namsfogden har tatt feil, kan du klage til tingretten innen én måned etter at du ble underrettet om beslutningen (§ 5-16).

Når begjæringen gjelder deg

Har du fått beskjed om at en kreditor har begjært tvangsfullbyrdelse mot deg, er det ikke for sent å gjøre noe. Begjæringen blir som regel forelagt deg med en frist til å uttale deg. Ved utlegg står fristen i brevet fra namsfogden, og det er den datoen som gjelder. Ved tvangssalg av bolig er fristen én måned (§ 11-7), og ved fravikelse to uker (§ 13-6). Bruk fristen til å si fra om betaling du har gjort, feil i kravet eller andre innvendinger. Du kan også klage på namsfogdens avgjørelser – se klageretten din. Står mye på spill, kan NAVs gratis økonomirådgivning på telefon 55 55 33 39 hjelpe deg med å få oversikt.

Ofte stilte spørsmål

Hvor sender jeg en begjæring om utlegg?

Til namsfogden i distriktet der skyldneren har alminnelig verneting, det vil for en privatperson som hovedregel si der vedkommende bor (§ 7-3). I noen tilfeller kan du gå til namsfogden der skyldneren har eiendeler, men ikke når grunnlaget er en faktura. Utleggstrekk i lønn kan bare besluttes av namsfogden der skyldneren bor. De fleste kreditorer sender begjæringen digitalt.

Kan jeg begjære tvangsfullbyrdelse selv, uten advokat eller inkassobyrå?

Ja. Loven krever ikke at du bruker prosessfullmektig, og begjæringen kan settes fram både skriftlig og muntlig (§ 5-2). Det viktigste er at du har et tvangskraftig tvangsgrunnlag, har sendt varsel der det kreves, og fyller ut alle opplysningene loven krever. Er saken stor eller uoversiktlig – for eksempel et tvangssalg av bolig – kan det likevel være lurt å få juridisk hjelp.

Får jeg gebyret tilbake hvis jeg trekker begjæringen?

Nei. Etter rettsgebyrloven § 14 skal gebyret betales selv om begjæringen senere blir trukket tilbake eller avvist. Du kan derimot kreve at saksøkte erstatter nødvendige sakskostnader, også gebyret, etter tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1. Blir det tatt utlegg, fastsettes og drives kostnadene inn sammen med kravet. Har du selv sendt en begjæring du burde ha skjønt ikke kunne fremmes, må du som regel bære kostnaden selv.

Finnes det et eget skjema for begjæring om tvangssalg?

Loven krever ikke et bestemt skjema. Det som teller, er innholdet: opplysningene i § 5-2, og ved fast eiendom også registerbetegnelse, opplysninger om uregistrerte rettigheter og en grunnboksattest som ikke er eldre enn tre måneder (§ 11-6). Tvangssalg av løsøre sendes til namsfogden, tvangssalg av bolig til tingretten. Sjekk hos den aktuelle namsmyndigheten hvilke digitale løsninger eller skjemaer de tilbyr.

Må jeg sende nytt varsel hvis det har gått lang tid?

Ja, hvis det har gått mer enn ett år siden du fikk adgang til å begjære tvangsfullbyrdelse. Da kan begjæringen ikke settes fram før to uker etter at du har sendt et nytt varsel til saksøkte (§ 4-19). Regelen gjelder både for dommer og for særlige tvangsgrunnlag, og den gjelder også når en sak som er utsatt, tas opp igjen mer enn ett år etter utsettelsen.