Alt om tvangsfullbyrdelse.

Tvangsfullbyrdelse.com

Utleggsforretning

Utleggsforretning er det vanligste rettslige tiltaket innenfor tvangsfullbyrdelse. En utleggsforretning innebærer at en kreditor som har et tvangsgrunnlag for kravet sender en begjæring om utlegg til namsmannen for å få pant i skyldners eiendeler eller utleggstrekk i lønn/ trygd.

Typiske panteobjekter er utleggspantpant i bolig eller adkomstdokumenter til bolig samt andre formuesgoder som bil, båt, motorsykkel, aksjer eller andre registrert formuesgoder som er registrert i offentlige registre. Det kan imidlertid også tas pant i ikke registrerte formuesgoder som kunstgjenstander, utstoppede dyr, frimerke eller myntsamlinger for å nevne noe. Slike pant forutsetter imidlertid at namsmannen er klar over at disse finnes og er avhengig av tips om dette fra kreditor eller at namsmannen avholder utleggsforretningen på skyldners adresse hvor gjenstandene befinner seg.

Hva er et tvangsgrunnlag?

For at en begjæring om utlegg skal tas til følge må det foreligge et tvangsgrunnlag i saken samt at det er sendt skyldner et varsel om utleggforretningen jf tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18/ § 4-19. Varslet er ikke nødvendig når det er under ett år siden det er avsagt dom i en sak samt enkelte andre spesielle tilfeller. Det er også en naturlig forutsetning at de betalingsfrister skyldner har fått er oversittet og at kravet er lovlig bragt til forfall.

Et tvangsgrunnlag er historisk sett normalt en dom, forelegg eller et misligholdt gjeldsbrev. Et relativ ny type tvangsgrunnlag er et skriftstykke som kreditor har sendt skyldner, dette kan være så enkelt som kopi av en faktura. Det eneste kravet til et skriftstykke er at det viser kravets grunnlag og omfang. Det er en forutsetning at kravet ikke er omtvistet, dersom skyldner tvister kravet skal begjæringen avvises eller sendes til behandling i forliksrådet dersom kreditor har bedt om det. Dersom det avsies dom i kreditors favør så gjenopptas behandlingen av utleggsforretningen når oppfyllelsesfristen i dommen er utløpt og saken eventuelt fortsatt står ubetalt. Det forutsettes at kreditor ber om dette innen en måned.

Det finnes flere andre typer tvangsgrunnlag som vi ikke skal gå inn nærmere på da disse relativt sjelden er aktuelle for "mannen i gata".

Saksgangen ved utleggsforretning

Når namsmannen mottar en begjæring om utlegg fra kreditor så skal namsmannen vurdere om begjæringen skal tas til følge. Namsmannen må da ta stilling til om de formelle kravene for å begjære utlegg er tilstede. For at utleggsbegjæringen skal tas til følge skal det foreligge kopi av et tvangsgrunnlag, kopi av varsel om tvangsfullbyrdelse i de tilfeller hvor det kreves, skyldner skal være klart identifisert, spesifisering av hovedkravet og eventuelle tilleggskrav (renter, inkassosalær og lignende).

Dersom namsmannen tar begjæringen om utlegg til følge så skal begjæringen forelegges for saksøkte (skyldner) som skal gis en frist på to uker til å uttale seg om begjæringen og valg av utleggsgjenstand. Namsmannen pleier å benytte et skjema hvor skyldner bes om å svare på opplysninger om inntekt og eiendeler som er tjenlig til utlegg. I de fleste tilfeller lønner det seg for skyldner å svare på dette for å unngå at det tas trekk i lønn eller trygd som skyldner trenger til boutgifter og livsopphold til seg selv og sin familie. Du kan lese mer om livsopphold satser på dette nettstede om livsopphold. I de fleste tilfeller forholder skyldner/ saksøkte seg dessverre helt passive i forhold til foreleggelsen av utleggsforretningen.

I foreleggelsen eller i senere medelelse er det opplyst en dato for når utleggsforretningen skal avholdes. Namsmannen skal først vurdere om utleggsforretningen skal avholdes etter at saksøkte har hatt muligheten til å uttale seg. om for Avholdelse av utleggsforretningen kan være på skyldners adresse men i praksis foregår dette nesten uten unntak på namsmannens kontor ved såkalt kontorforretning. Skyldner har rett men ikke plikt til å være tilstede ved avholdelsen av utleggsforretningen.

Mulige resultat av utleggsforretingen:

Intet til utlegg:

Skylder har som nevnt tidligere rett til å beholde nødvendige midler til livsopphold og boutgifter. Dersom skyldners inntekt ikke overstiger det som er nødvendig til dette og heller ikke eier formuesgoder så er det ikke noe å ta pant i. Utleggsforretningen avsluttes da med beslutingen "intet til utlegg". For skyldner/ saksøkte betyr dette at utleggsforretningen ikke får andre konsekvenser ennen merknad i utleggsregisteret med dette resultatet, en anmerkning som også vil fremgå hos kredittopplysningsbyråene som en negativ betalingsanmerkning. Det vil også påløpe en del omkostninger som legges på kravet og kan forfølges i fremtiden med et nytt forsøk fra kreditor på en ny begjæring om utlegg.

Trekk i lønn/ trygd:

Dersom namsmannen kommer frem til at din inntekt overstiger det du trenger til boutgifter og nødvendig livsopphold til deg og din familie så besluttes det utleggstrekk i det overskytende. Dette innebærer at arbeidsgiver/ NAV blir underrettet om saken og blir pålagt å trekke et vist beløp av din inntekt hver måned. Ut slikt trekk kan ikke løpe lenger enn 2 år eller frem til kravet er oppgjort.

Pant i eiendeler:

Dersom namsmannen finner ut at du har registrerte eiendeler som bolig bil, båt eller lignende vil namsmannen ta pant i dette dersom det ikke vurderes dithen at dette allerede er overheftet. Et slikt pant betyr ikke nødvendigvis at de aktuelle eiendelene blir tvangssolgt. Kreditor må eventuelt følge opp med en begjæring om tvangssalg dersom den antar det som nødvendig. Det er ikke uvanlig at namsmannen leger ned trekk i lønn samtidig som det tas pant i eiendeler. De leste kreditorer vil ikke igangsette tiltak med tvangssalg så lenge lønnstrekkene går som de skal. Dette betyr ikke at kreditor ikke kan begjære tvangssalg om denne ønsker det men ofte finnes det i slike tilfeller ikke hensiktsmessig. Du kan lese mer om tvangssalg på tvangssalg.net.

Copyright © 2013. All Rights Reserved.